
Ja, så var den dagen over. Og eg trur eg kan sei at den vart vellukka. Me var litt nervøs for korleis det skulle gå med tida, responsen frå elevane og liknande faktorar, men det gjekk over all forventning. Elevane var svært mottakelege.
Som tidlegare nemn slo oss to gruppene på 5. trinn oss saman til ei stor gruppe. Det gjorde at me blei sju stk. Me skulle har tre stasjonar, så me fordelte oss to og to (og tre på ein stasjon). Elevane blei delt inn i tre grupper som praksislærarane hadde laga og gjekk frå stasjon til stasjon etter ei viss tid var gått. Noko me var veldig spent på om kom til å passe. Då me planla fann me ut at me måtte flytte og korte ned nokre av pausane for å få det til å passe. Me var usikre på korleis det kom til å bli motteken, men det gjekk bra.
Sidan me studentar var fordelte på stasjonar me hadde ansvar for, fekk me ikkje sjå korleis det fungerte på dei andre stasjonane, noko som var litt synd. Eg var saman med Kari og Mona, og me tok føre oss tekstbehandling i Microsoft Office. Elevane sat med kva sin pc. Først demonstrerte me korleis ein skulle gjere ting på Smartboarden, og så fekk dei jobbe sjølvstendig med oppgåver. For dei som vart tidleg ferdig hadde me og ekstraoppgåve slik at dei skulle alle vera sysselsette. Det var heldigvis ingen tekniske problem og elevane var interesserte og engasjerte, noko som gjorde vår jobbe mykje enklare og kjekkare.
På slutten av dagen gjekk klassane til sine klasserom og då tok me ei lita oppsummering der elevane kunne få ytre seg om kva dei hadde lært, kva dei syns var kjekt og ikkje kjekt. Det var absolutt flest positive tilbakemeldingar og det verka som dei meinte dette var både nyttig og kjekt, og det var jo det me vona. Me fekk og bekrefte at dei hadde lært noko nytt.
Alt i alt var dagen vellukka, og absolutt verdt arbeidet me hadde lagt i det.
Dersom me ikkje hadde vore så mange som me var, hadde det nok blitt ein del annleis. Hadde ein vore to lærarar, noko dei var vanlegvis i vår klasse, kunne ein hatt halv klasse med eit opplegg i klasserommet og andre halvdelen eit anna opplegg (t.d i mediateket). Sidan me hadde fleire stasjonar, hadde det sjølvsagt krevd meir tid, og kanskje vore litt vanskeligare med tanke på nok pc-ar til alle, i så fall kunne dei kanskje vore to og to på kvar pc. Det veit me dei hadde gjort tidlegare når dei har hatt slik undervisning. I ein heil klasse med berre ein lærar er det nok mykje vanskelegare å få til. Det blir fort mykje bråk og mas dersom 28 elevar skal få beskjedar og hjelp samstundes. Det er vanskeleg å rekke over og hjelpe alle elevane og det går utover utbyttet elevane har av opplegget. Kanskje går det an dersom ein har fått klassen heilt med på det, og har reglane klare for toleranse av bråk, slik at dei passar på at kvarandre følgjer med, og hjelper sidemannen. Dersom alle samarbeidar som eit team, skal det ikkje vera umogeleg. Risikoen er at ein elev kan finne på å tulle, og dermed øydeleggja for alle andre og skape dårleg stemning.
(revidert: 28.04.08)
1 kommentar:
Det virka lurt å slå sammen. Men korleis kunne ein lært elevane noko lignande om ein ikkje hadde vore så mange vaksne?
-Ina
Legg inn en kommentar