
Denne dagen fekk me ein kort presentasjon av tema på starten av dagen. Så vart me inndelt i grupper på to og to som skulle lese gjennom nokre sider, for og så etterpå setje seg saman med ei anna gruppe på to etterpå som hadde lese ein anna del, for å så fortelje kvarandre kva me hadde lese, og diskutere tema. Fordi antallet ikkje gjekk heilt opp i den avanserte gruppeinndelinga som vart vist på tavla, kom eg i ei gruppe på totalt tre stykker, og me hadde difor ingen å setje oss saman med etterpå dersom det skulle gå opp. Det førte til at me sat berre oss ilag og måtte lese alle sidene sjølve, då blei det litt lite tid til diskusjon for det var ganske mange sider. Me fekk laga spørsmål til stoffet og la det ut på fronter.
Eit av spørsmåla var: kva er skilnaden på indre og ytre motivasjon?
Indre motivasjon er det ein kallar "naturleg" motivasjon. Det er indre krefter som t.d behov eller vilje som er grunnlaget for motivasjonen. Her er det aktivitet for aktivitet si skuld, t.d ein som likar å spela fotball gjer det, ikkje fordi han vil nå ei mål.
På den andre sida har me ytre motivasjon som er når ein gjer noko for å oppnå ei belønning eller for å nå eit mål, her er ikkje aktiviteten for å nå det viktig. Til dømes når ein elev puggar til prøve for å oppnå gode resultat, slik at han kan få mogleiken til eit attraktivt studium seinare. Samstundes kan det og vera at ein gjer det ein må, fordi ein er redd for straff dersom ein ikkje gjer det.
Dette er sjølvsagt ting ein må vite om når ein skal prøve å motivere elevar. Den aller beste for eleven si skuld er sjølvsagt den indre. For når ein likar noko følger ein meir med og er meir nøye på kva ein gjer, noko som gjer at det ein lærar blir verande. Dersom ein berre puggar for å få gode resultat kan det vera at det ein kunne rett før prøven, er gløymt så snart den er over. Og på lang sikt vil ikkje dette vera gunstig.
Prestasjonsmotivasjon er basert på eleven sitt ynskje om å prestere noko som er bra i forhold til eit kvalitetsforhold. Det ein form for indre motivasjon, for ein gjer ikkje noko for å nå ei belønning eller eit mål, men fordi kjensla av meistring gir eleven tillit til seg sjølv og sine evner. Det er og viktig for eleven å få anerkjenning og respekt frå medelevar og læraren. Kjensla av å ha lukkast driv eleven til å strekkja seg etter meir. Det som er bakdelen her er at desse elevane er og veldig redde for å mislukkast, og gjer alt for å unngå det.
For å unngå at elevar føler at dei ikkje har lukkast, er det viktig at læraren er kjenner føresetnadene til eleven og gir han/ho oppgåver utfrå desse (tilpassa opplæring). Det er og viktig at eleven får positiv respons på den han/ho har gjort, uansett korleis arbeidet er gjort skal fokusen vera på det positive. Dersom ein legg for mykje vekt på det som kunne vore betre (som er "dårleg" slik eleven ser det) vil eleven kanskje føle at ALT var dårleg og at han/ho har mislukkast, og då vil han/ho kanskje ikkje vera motivert til å prøve att i frykt for å mislukkast "igjen".
Etter denne økta fekk me og eit innblikk i kor vanskeleg det kan vera å organisera eit slikt gruppearbeid, med alt frå inndeling av grupper, kva sider kva gruppe skulle lese, kven som skulle gå saman, kor ein skulle vera, kor lang tid det tek osv. Og konklusjonen er at det er ikkje enkelt i det heile tatt. Særskild ikkje i ein så stor klasse som me er når me er samla alle. Det hadde kanskje vore litt lettare dersom me var ferre?
(revidert 25.o4.08)
2 kommentarer:
Hva er det som motiverer deg til å bli lærer?
Det er mange ting, men blant anna den læraren eg hugsar godt, som eg skreiv om i byrjinga av året. Kanskje du kan lese den?
Legg inn en kommentar